onsdag 22. oktober 2008

Det har da skjedd litt.....

Jammen meg er det ei stund siden vi har vist fjeset vårt her.
Det har vært litt hektisk her i det siste.

9 oktober så døde mora til Tom, det var jo et sjokk for han og unga, begravelsen var fredag 17 oktober.
Den helga så kikka vi på hus til mamma før Ragnhild feira 7-årsdagen sin.
Søndag og mandag (ja, vi hadde fri), brukte vi på skogen, ikke helt det store søndag, men mandag så støkte Zelma ut en hare og losen gikk.
Heretter er det slutt på å slippe Zelma og Kasper sammen, de dro på den losen begge to.
Ingen av dem blir jo selvstendige av å bli sluppet sammen.

Ellers har det vært mye jobbing på meg, hele helga gikk med til jobb og det merkes jo etter hvert.
Søndag dro Zelma og jeg til Gol for å møte Ingjerd og mamma, etter middag på Solstad pensjonat tassa vi nedover dalen igjen.

Mandag var jeg så heldig at jeg hadde kort dag, så Zelma og jeg gikk oss en god og lang tur i det dårlige været.
Zelma blir nok litt mer bortskjemt nå som ho er enebarn, men visse grenser må vi ha, nå er det slutt på å være med på jobb og det går helt fint virker det som:-).

Tirsdag så var vi med på budrunde på huset vi kikka på til mamma og jammen meg gikk vi ikke av med seieren, så om ikke så veldig lenge blir det flytting på ho.
Det er bare litt småtteri som vi skal gjøre før huset er klart til å flyttes inn i.

Nå ser jeg bare fram til ei helg med litt avslapping sammen med Tom, vi får nok litt lite tid sammen for tida, jobber mye begge to og har litt anna og henge fingrene i utenom jobb også.

Har også pusla med rasemesterskapet som går av stabelen 15 og 16 november, nå er deltakerlista klar, har vel så godt som kontroll på deltakerpremiene også.

onsdag 15. oktober 2008

Nå har vi vært uten Vera ei drøy uke, det har vært veldig rart å ikke ha Vera rundt beina.
Ho var jo alltid hoppende glad når det var snakk om mat og turer, helt inntil det siste var ho hoppende glad.

Her er det noen bilder fra det siste året med Vera.

Ikke alltid det er like moro å være på fjellet og bli våt, det passer seg jo egentlig ikke for ei gammel erværdig dame å måtte bli våt.











To gode venner som koser seg på dyna si, det var mange kosestunder for disse to helt fra første stund.
Vera var ei god reserve-mor for Zelma.
















Høst-tur på jordet i fjor.














Her er vi på tur til Flaglia i romjula 2007, sammen med Ingvild og Ragnhild og bikja til mamma, Teddy.

Dagen etter Vera døde kom Ingvild, Torbjørn og Ragnhild med hver sin røde rose som de satte på grava til Vera, de er jo oppvokst med Vera og var veldig glad i henne.
Rosene står like fint enda, takket være et litt kjølig vær.

Når vi pakka sekken med pølse og kake så var Vera i sitt ess, var en hund etter mat og måtte selvfølgelig stikke snuta nedi alle åpne sekker for å se etter litt godis.
Turene med gutta til Wivi-Ann betød alltid at det var med griseører, grisehaler eller tyggepinner til de firbeinte.


Gakken til Zelma var god å ha, spesielt når jeg holdt på med litt vasking og sånn; det var skummelt for da ble alltid ting og tang flyttet på.
Vera lå aldri i sofan så jeg så det, bare når det var vasking søkte ho tilflukt, men om natta og når jeg var på jobb krabba ho oppi og koste seg.

Bosoa var veldig god å ha, den måtte være med når vi skulle på overnattingstur.

Vera ble lagt i bosoa si med teppet sitt over seg når ho skulle begraves; sånn er det når matmor er en smule følelsesmenneske og vil ha jenta si i nærheta.
Det er så fryktelig synd vi bare får ha de så kort tid, men vi tar vare på alle de gode minnene og alle bildene.

Takk til Rita og Jan Bradahl for at de kanskje noe motvillig solgte oss denne valpen en oktoberdag for 11 år siden, det var Gudolf som mente vi skulle ha Vera.

En kjempestor takk til Wivi-Ann for at ho "kasta" alt til side og ble med oss til dyrlegen denne dagen.
Tom må også få en kjempestor takk for at han møtte oss der, tok med Vera hjem til Krøderen og gravde henne ned for meg, jeg setter utrolig stor pris på dette.

fredag 3. oktober 2008

Hvil i fred Vera

I dag fikk Vera komme til de evige jaktmarker, hun har hatt veldig dalende helse de siste 2 ukene.
I dag når vi skulle hente posten, så fikk ho ikke med seg høyre bakbein skikkelig når ho prøvde å gå litt fortere.
Hosten pga den dårlige hjerteklaffen kom tilbake forrige helg, den kom når ho ble gira eller stressa, gløden var borte fra gode gamle Vera.
Derfor så var ikke valget så vanskelig å ta når jeg så henne i dag, men vondt er det.
Kommer tilbake med litt mer om hele livet til Vera og noen bilder.

Hvil i fred jenta mi, savner deg masse alt nå.

onsdag 1. oktober 2008

Zelma mot nye høyder


Endelig har jeg fått lagt inn bildet der Zelma prøver seg som agilityhund, trengte ikke godbit engang for å få ho til å gå over, jenta si det tenker jeg.
Vera syns det var tryggest på land-jorda.
I dag har jeg slått til og bakt sjokoladerullekake, trur den ble etendes.
Hadde med meg hele flokken ut på jordet i dag, regnet hølja ned, men det plager da ikke sånne hard-hauser som det en luzern kan være:).
Klart de satte pris på å komme inn igjen, spesielt når det var fyr i ovnen.