Den store rotfyllings-dagen:-(

I dag opprant dagen som jeg hadde grua meg endel til; jeg skulle rotfylle en jeksel som har krangla en måneds tid.
Den snille tannlegedama pøsa på med bedøvelse så jeg kjente ikke noe når ho jobba for å få ut nerva.
Var nok litt oppesen når jeg kom hjem igjen, men det varte bare til jeg skulle prøve å eta, da var det så vondt at; dermed så har det blitt lite mat i dag.
17 mars skal jeg til tannlegen igjen for å fullføre rotfyllinga og det som kommer til å gjøre mest vondt da er vel sikkert regninga, men det ordner seg nok det også.

Nå håper jeg at i morra så er alt bra i "gapet" mitt.

Vinter, snø og sånn

Her er resultatet etter min debut som pilker, ikke verst det. Nå skal det innrømmes at Tom fikk æren av å ta fiskene av kroken og sette på nytt agn når det var behov for det; er da ikke alt en skal gjøre sjøl heller;-). Denne dagen var det strålende vær ute på Steinsfjorden, Zelma fikk være med og Kasper måtte være hjemme. Zelma var høyløpsk så da var det veldig greit å ikke ha de sammen absolutt hele tida selv om det faktisk går ganske så greit. De bytter på å ligge i et stort bur og på natta så ligger de i hvert sitt bur ved siden av senga mi. Skal hilse og si de var fornøyde når løpetida var over og de kunne få ligge i sofan sammen igjen; englebarna mine det tenker jeg. Er litt overraska over hvor greit det går å ha tispe og hannhund sammen, jeg har jo vært superskeptisk til det, men hva gjør en ikke for kjærligheta:-) I går måkte jeg taket på dukkestua, men det var et tak jeg ikke hadde hjerte til å måke, dette er fugleburet mitt, skikkelig vinterstemning spør dere meg.


Lørdag hadde vi strålende solskinn, var kaldt fra morran av, men når Ole Einar Bjørndalen og resten av gutta hadde sikra firedobbelt norsk så kledde vi på oss og gikk oss en lang tur med de prikkete håpefulle; de syns nok det var godt de også.
Av alle ting så slo værmeldinga til på søndag, det lava ned igjen, men det legger da så visst ingen demper på oss som liker å være ute.
Tok oss en tur på Sigdalsskogen og slapp bikjene, det var stor stas selv om det ikke er så lett å komme seg ut av vegen. Hovedsaken var nå at bikjene fikk ut litt galskap og det gjorde de.
Ole Einar Bjørndalen tok nytt gull i dag, for så å bli degradert til 3 plass og for så å få gull igjen, det var visst litt feil gåing ut fra start.

Vi fikk en utfordring fra Karin i bloggen vår i dag, den lød som følgende:

Gå til fotomappen din:
-Ta ut den 6 mappen,
-Finn det 6 bildet
-Sett bildet på bloggen, eller i facebook, og skriv noe om dette bildet.
-Inviter 6 nye til å bli med på denne utfordringen. Link til dem og la dem vite at de er utfordret. Her er vårt bidrag: Zelma i fint driv etter å ha hørt fløyta si; flinke jenta det. Bildet er tatt på jordet like ved kirka, som dere ser så er det ikke mye snø her, var nok ikke så lenge før jul det her.

Jeg utfordrer: Bente, Nina, Wivi-Ann, Anette, Hilde og Anne Gunn. Gleder meg

Kulda kom.......

Når Zelma og jeg tok kvelden i går så var det ikke mer enn -8 og når vi "spratt" opp kl 5 i dag var det blitt -19, det var kjempefint måneskinn, så vi skulle vel helst vært ute på måneskinnstur istedet for å dra på jobb og slite.
Vi rakk en fin tur i sola midt på dagen i dag, det var godt i sola og lille "Zelmerten" min frøys ikke noe særlig virka det som.

Ellers har dagen vært prega av "savne-Vera-anfall", det hender de kommer kastendes over meg.
Nå er det litt over 4 mnd siden Vera fikk komme til de evige jaktmarker og vi tenker nok på henne hver dag og minnes alle de fine turene og all kosen; spesielt når ho stakk snuta opp i halsgropa mi for en skikkelig kosestund.
Hadde kommet til å bli en tøff vinter skulle hun fått være med oss, så det var nok lurt å la ho få slippe når vi gjorde.
Zelma har klart seg veldig bra som enebarn og det er så godt, hjelper nok litt å ha Kasper her.
Hun er ganske så flink når vi driver ute, har bare et bånd hengende etter seg; sånn for sikkerhets skyld, kommer stort sett når jeg roper eller bruker fløyta.

Hun har jo debutert som trekkhund i vinter, det går ganske greit så sant det ikke er veldig isete så det bråker mye i skia.
Trekker vel ikke så voldsomt, men hovedsaken er at ho får vært med på skitur syns nå jeg.
Sparken er heller ikke så skummel lenger.
Zelma er vel prototypen på treg luzern når det gjelder å "tørre" ting, alt har jo vært skummelt, men der har jeg merka forskjell etter hun ble enebarn.

Sånn etter hvert skal jeg begynne å strikke baby-klær.
Nei, det er ikke jeg som skal ha, men min niese Silje og hennes samboer Stian som venter ei lita jente til sommeren.
Så da blir jeg "beste-tante" igjen, jeg har kreert det ordet istedetfor "gammal-tante".

Det nye året er godt i gang her også;-)

En sulten gjeng på Klækken hotell like før jul, hadde nok litt å si for enkelte av oss at vi hadde vært i bassenget først. Ypperlig service på bassengkanten; pils og peanøtter:-) Alexander var en smule skeptisk til å gi nissen en kos, men det gikk da ganske så greit eller???

Her ser dere "trekk-hundene" Zelma og Kasper i fint driv!? bortover isen; det gikk i det minste framover og uten de aller største uhella.

Pilketur i nydelig sol, 3 luzern i fri flyt, men så mye fisk var det vel ikke snakk om. For mitt vedkommende så debuterte jeg som pilker på Steinsfjorden litt seinere i januar; jeg fikk 4 fisker og Tom ingen, hehe.

Dette må vel være vinterens blinkskudd? Hadde en tur på skauen her rett på nyåret og borti skogen så kom vi over denne; den satt så stille som bare det og lot seg villig fotograferes.

Nå håper jeg Svendsen er fornøyd når jeg endelig har fått oppdatert bloggen litt:-)