onsdag 24. februar 2010

Jeg, Zelma altså, er sjuk

I går når muttern kom hjem fra arbe var jeg slett ikke i form, men det er jo ikke så lett for meg å fortelle hvor jeg har vondt. Jeg ville helst ligge i sofan i nærheten av muttern.
Formen min var ikke noe bedre i dag, så da bestemte muttern seg for at vi skulle ta en tur til dyrlegen, ho er jo ei skikkelig hønemor.
Der blei det en skikkelig sjekk av ryggen min, Linn-dyrlege-dame trykte og klemte også dro hun i bakbeina mine.
Jeg hyla jo selvfølgelig.
For å være på den sikre sida så ba ho Bjørn-Erik-dyrlegemann om å kjenne han også.
Jeg hyla igjen og da blei det bestemt at jeg skulle dopes ned og få tatt noen røntgenbilder av ryggen min.
Etter et stikk i rompa gikk det ikke lange tida før beina mine var reine bambi-beina og jeg sov søtt, trudde en skulle vise seg fra sin beste side på bilder jeg????
Resultatet av bildene ble at de fant en bitteliten forkalkning og en prolaps, det er prolapsen som er slem mot meg.
Fikk ei sånn der kortison-sprøyte i rompa og, stakkars meg.
Nå har jeg "hus-arrest" i 3 uker, må ligge i bur, bare ut for å tisse og sånn, det kan jo bli kjedelig.
I følge muttern så skal det bli kaldt i 3 uker til, så da passer jo egentlig det bra, for da har jeg en unskyldning for å ligge inne ved ovnen å kose meg.

Muttern syns nok synd i meg, merker det på ho.
Klart ho gjør det for jeg er jo tross alt go'jenta hennes.