Når matmora mi endelig kom hjem fra arbe sånn i halv ett-tida gjorde ho meg hoppende glad når ho spurte om vi skulle kjøre bil. "Hurra", tenkte jeg, men det endte opp som en kjempenedtur. Ho tok meg med til dyrlege Bjørn Erik i Hønefoss.
Han tok en kjapp kikk i munnen min og sa at det mest fornuftige med den tanna der var og trekke den ut, den hadde visst fått en skikkelig sprekk, kunne se inn på nerva. Åssen jeg har fått til det har jeg ikke tenkt å fortelle en levende sjel, hehe.
Fredag er visst den "vonde" dagen, da skal jeg leveres hos Bjørn Erik kl 9 om morran og matmor har visst ikke tenkt å bli der og passe på meg, håper ho venter med å reise til jeg har sovna ihvertfall og det gjør ho helt sikkert for ho er så bekymra for meg at.
1 kommentar:
Stakkars deg Zelma.. men dette går så bra så.. Vips er tanna ute og du slipper masse elendighet som en slik tann kan føre med seg :-)
Legg inn en kommentar