Når Zelma og jeg tok kvelden i går så var det ikke mer enn -8 og når vi "spratt" opp kl 5 i dag var det blitt -19, det var kjempefint måneskinn, så vi skulle vel helst vært ute på måneskinnstur istedet for å dra på jobb og slite.
Vi rakk en fin tur i sola midt på dagen i dag, det var godt i sola og lille "Zelmerten" min frøys ikke noe særlig virka det som.
Ellers har dagen vært prega av "savne-Vera-anfall", det hender de kommer kastendes over meg.
Nå er det litt over 4 mnd siden Vera fikk komme til de evige jaktmarker og vi tenker nok på henne hver dag og minnes alle de fine turene og all kosen; spesielt når ho stakk snuta opp i halsgropa mi for en skikkelig kosestund.
Hadde kommet til å bli en tøff vinter skulle hun fått være med oss, så det var nok lurt å la ho få slippe når vi gjorde.
Zelma har klart seg veldig bra som enebarn og det er så godt, hjelper nok litt å ha Kasper her.
Hun er ganske så flink når vi driver ute, har bare et bånd hengende etter seg; sånn for sikkerhets skyld, kommer stort sett når jeg roper eller bruker fløyta.
Hun har jo debutert som trekkhund i vinter, det går ganske greit så sant det ikke er veldig isete så det bråker mye i skia.
Trekker vel ikke så voldsomt, men hovedsaken er at ho får vært med på skitur syns nå jeg.
Sparken er heller ikke så skummel lenger.
Zelma er vel prototypen på treg luzern når det gjelder å "tørre" ting, alt har jo vært skummelt, men der har jeg merka forskjell etter hun ble enebarn.
Sånn etter hvert skal jeg begynne å strikke baby-klær.
Nei, det er ikke jeg som skal ha, men min niese Silje og hennes samboer Stian som venter ei lita jente til sommeren.
Så da blir jeg "beste-tante" igjen, jeg har kreert det ordet istedetfor "gammal-tante".
1 kommentar:
Heisann oppi bygda :-)
Nå er du utfordret i bloggen min:-)
Legg inn en kommentar